- Vi er alle i samme båt, heter det i både sanger og ordtak. Jeg har tenkt mye på dette, og spørsmålet blir ikke mindre presserende ved å bo i Bangladesh.
Vi er alle mennesker på denne jorda. Skulle jorda bli truffet av et eller annet utenfra, kan vi trygt si at "vi er i samme båt". Men det er lett å tenke at vi mennesker, rike og fattige, hvite, brune og svarte, i møte med for eksempel naturkatastrofer, blir rammet på samme måte. Slik er det ikke. I Bangladesh blir ikke rike folk i flotte hus rammet av oversvømmelser på samme måte som fattige i dårlige hus. Sykloner og jordskjelv oppfører seg stort sett heller ikke som ostehøvler som skjærer alle over en kam. Under vårens jordskjelv i Nepal var dette tydelig. Våre Normisjons-kolleger på sykehuset i Okhaldunga, Nepal, Erik og Kristin Bøhler, beskrev i et av sine nyhetsbrev forskjellene i hvordan katastrofen rammet: De fattiges hus raste sammen. De rikes ble stående. Og når havnivået stiger i Bangalbukta sør i Bangladesh, er de fattige mer utsatt enn de rike.
Som "hvit" blir jeg av og til tilbudt å "snike" i køen, enten det er i minibankkøen i Dhaka eller det er under mellomlanding i Dubai eller Doha på vei til Bangladesh. Jeg synes det er pinlig. Bagasjen min blir ikke kontrollert på vei ut fra flyplassen I Dhaka, mens køen av bangladeshere som blir kontrollert, er lang. På en reise under hartalene (streikene) sist vinter insisterte sjåføren på at jeg, ikke vår bangladeshiske direktør, skulle sitte foran i bilen fordi en synlig "hvit" person angivelig gir bedre beskyttelse mot terrorister enn synet av en lokal person.
Snart drar vi på ferie til India. Vi har tidligere vært i flere andre land her i regionen. Av de omlag 280 menneskene som daglig enten studerer eller jobber på MLC,- hvor mange har vært utenfor Bangladesh sine grenser? Maksimum ti, er mitt tips. Jeg spurte en tidligere sjåfør om han noen gang hadde vært i utlandet. Ja, svarte han litt overraskende. Det viste seg at han hadde vært i en flyktningeleir i India noen måneder under frigjøringskrigen i 1971. Er vi i samme båt?
Åndelig og kristelig sett ser det annerledes ut. -We are all in front of the cross, pleide eks-rektor på MLC å si. -Vi er alle syndere og trenger Guds frelse, står det i Bibelen. I denne forstand betviler jeg ikke at vi alle deler de samme vilkår. Andre sider av den kristne troen blir derimot påvirket av forskjeller i velstand. "Gi oss i dag vårt daglige brød" har stor og konkret betydning for mange i Bangladesh. Vi rike og mette tenker ikke mye på dette, selv om tanken i hvert fall av og til slår oss at vi ikke skal ta Guds eller andres gaver som en selvfølge.
Vi er alle mennesker på denne jorda. Skulle jorda bli truffet av et eller annet utenfra, kan vi trygt si at "vi er i samme båt". Men det er lett å tenke at vi mennesker, rike og fattige, hvite, brune og svarte, i møte med for eksempel naturkatastrofer, blir rammet på samme måte. Slik er det ikke. I Bangladesh blir ikke rike folk i flotte hus rammet av oversvømmelser på samme måte som fattige i dårlige hus. Sykloner og jordskjelv oppfører seg stort sett heller ikke som ostehøvler som skjærer alle over en kam. Under vårens jordskjelv i Nepal var dette tydelig. Våre Normisjons-kolleger på sykehuset i Okhaldunga, Nepal, Erik og Kristin Bøhler, beskrev i et av sine nyhetsbrev forskjellene i hvordan katastrofen rammet: De fattiges hus raste sammen. De rikes ble stående. Og når havnivået stiger i Bangalbukta sør i Bangladesh, er de fattige mer utsatt enn de rike.
Som "hvit" blir jeg av og til tilbudt å "snike" i køen, enten det er i minibankkøen i Dhaka eller det er under mellomlanding i Dubai eller Doha på vei til Bangladesh. Jeg synes det er pinlig. Bagasjen min blir ikke kontrollert på vei ut fra flyplassen I Dhaka, mens køen av bangladeshere som blir kontrollert, er lang. På en reise under hartalene (streikene) sist vinter insisterte sjåføren på at jeg, ikke vår bangladeshiske direktør, skulle sitte foran i bilen fordi en synlig "hvit" person angivelig gir bedre beskyttelse mot terrorister enn synet av en lokal person.
Snart drar vi på ferie til India. Vi har tidligere vært i flere andre land her i regionen. Av de omlag 280 menneskene som daglig enten studerer eller jobber på MLC,- hvor mange har vært utenfor Bangladesh sine grenser? Maksimum ti, er mitt tips. Jeg spurte en tidligere sjåfør om han noen gang hadde vært i utlandet. Ja, svarte han litt overraskende. Det viste seg at han hadde vært i en flyktningeleir i India noen måneder under frigjøringskrigen i 1971. Er vi i samme båt?
Åndelig og kristelig sett ser det annerledes ut. -We are all in front of the cross, pleide eks-rektor på MLC å si. -Vi er alle syndere og trenger Guds frelse, står det i Bibelen. I denne forstand betviler jeg ikke at vi alle deler de samme vilkår. Andre sider av den kristne troen blir derimot påvirket av forskjeller i velstand. "Gi oss i dag vårt daglige brød" har stor og konkret betydning for mange i Bangladesh. Vi rike og mette tenker ikke mye på dette, selv om tanken i hvert fall av og til slår oss at vi ikke skal ta Guds eller andres gaver som en selvfølge.