| |
1. juli begynte nytt skoleår. Andreklassingene har allerede vært i gang et par måneder, men nå var det tid for ny skole og nytt skoleår for førsteklassingene. Som seg hør og bør markeres slikt ordentlig, også på Martin Luther College. Flertallet av studentene bor i området rundt skolen, men noen, slik gutten på det øverste bildet, kom langveisfra. Det er veldig gøy å møte nye elever, ha den første timen med dem og se forventningene i øynene deres.
Fire nye lærere på science-linja er også på plass. En i fysikk, en i matematikk, en i kjemi og en i biologi. Flotte unge menn. To muslimer og to hinduer. Vi hadde, når sant skal sies, håpet at vi skulle få minst en ny kvalifisert kristen lærer og minst en ny kvinne, men denne gang var det ikke mulig. De nye lærerne har ikke mange timene i uka hver, så vi hadde håpet og trodd at vi kunne dekket disse fagområdene med færre lærere, slik vi gjør det i Norge, men her var det ingen vei utenom. "Governmental rules" tilsier at man skal ha "master", samt godkjenning fra myndighetene i hvert fag, og da blir det bare ett fag på hver lærer. Slikt forstår vi ikke i Norge, men sånn er det altså her.
Starten på det nye skoleåret har vært fin. Men vi må være ærlige og si at vi er skuffet på særlig ett punkt: Vi burde ha hatt flere elever. Vi har foreløpig "bare" 85 nye elever, og dette på tross av at vi har startet science. Dette innebærer at vi ikke blir 225 elever til sammen, som vi hadde håpet og trodd, men kun drøyt 180. For miljøet er det sikkert bra slik det nå blir, men god økonomi er det ikke. Det er vanskelig å vite hvorfor vi ikke fikk flere. Det sies at noen har vært og sett på forholdene rundt jenteinternatet og etter dette ikke har ønsket å bo der. Når man ser, som på bildene ovenfor, hvordan det kan være i regntiden, er det kanskje ikke så rart. På den andre siden er det enda verre rundt gutteinternatet, og der er det stappfullt. Det hevdes også at "noen" i området rundt rundt skolen, uklart hvem, sier at MLC prøver å omvende muslimer til kristendommen, noe som for øvrig ikke er sant, og at vi dermed mister noen potensielle lokale muslimske elever. Å få klarhet i hvorfor ting ikke skjer, er vanskelig nok i Norge, og garantert enda vanskeligere her i Bangladesh. Like fullt er slike "hvorfor"-spørsmål noe vi må jobbe med.
Fire nye lærere på science-linja er også på plass. En i fysikk, en i matematikk, en i kjemi og en i biologi. Flotte unge menn. To muslimer og to hinduer. Vi hadde, når sant skal sies, håpet at vi skulle få minst en ny kvalifisert kristen lærer og minst en ny kvinne, men denne gang var det ikke mulig. De nye lærerne har ikke mange timene i uka hver, så vi hadde håpet og trodd at vi kunne dekket disse fagområdene med færre lærere, slik vi gjør det i Norge, men her var det ingen vei utenom. "Governmental rules" tilsier at man skal ha "master", samt godkjenning fra myndighetene i hvert fag, og da blir det bare ett fag på hver lærer. Slikt forstår vi ikke i Norge, men sånn er det altså her.
Starten på det nye skoleåret har vært fin. Men vi må være ærlige og si at vi er skuffet på særlig ett punkt: Vi burde ha hatt flere elever. Vi har foreløpig "bare" 85 nye elever, og dette på tross av at vi har startet science. Dette innebærer at vi ikke blir 225 elever til sammen, som vi hadde håpet og trodd, men kun drøyt 180. For miljøet er det sikkert bra slik det nå blir, men god økonomi er det ikke. Det er vanskelig å vite hvorfor vi ikke fikk flere. Det sies at noen har vært og sett på forholdene rundt jenteinternatet og etter dette ikke har ønsket å bo der. Når man ser, som på bildene ovenfor, hvordan det kan være i regntiden, er det kanskje ikke så rart. På den andre siden er det enda verre rundt gutteinternatet, og der er det stappfullt. Det hevdes også at "noen" i området rundt rundt skolen, uklart hvem, sier at MLC prøver å omvende muslimer til kristendommen, noe som for øvrig ikke er sant, og at vi dermed mister noen potensielle lokale muslimske elever. Å få klarhet i hvorfor ting ikke skjer, er vanskelig nok i Norge, og garantert enda vanskeligere her i Bangladesh. Like fullt er slike "hvorfor"-spørsmål noe vi må jobbe med.