Da jeg i 2010 for første gang hørte hva skolen skulle hete, tenkte jeg slik: - Kunne de ikke ha funnet på et annet navn? Etter å ha vært i Dhaka i over tre år og jobbet ved skolen like lenge, synes jeg navnevalget var klokt. Det er mange grunner til det. Her er noen av dem:
- I Bangladesh kan det være lurt å være oppkalt etter en kjent person.
- Overfor noen kretser i Bangladesh er det bra at denne personen ikke er engelskspråklig grunnet britenes koloniale bakgrunn og amerikanernes ofte omstridte politikk.
- Martin Luther er et tydelig kristent navn. Det er ikke nødvendig å forklare at skolen er en kristen skole.
- Det fineste ved Martin Luther-navnet er likevel at det har gitt mye å snakke om, særlig i taler og ved spesielle anledninger. Hva sto Martin Luther for? I tillegg til stikkord som "Skriften alene", "Nåden alene" og "Troen alene" kjempet Martin Luther for morsmålet. Gjennom å oversette Bibelen til tysk, kunne flere lese selv, flere gjøre seg opp en selvstendig mening og ikke være prisgitt mer eller mindre fornuftige kirkelige ledere. Kampen for å bruke morsmålet i stedet for latin var i bunn og grunn et demokratisk prosjekt. Les, forstå og sjekk selv ut fra kildene, sa Luther.
Luthers kamp for bruken av morsmålet kommuniserer godt i Bangladesh. Landet er sannsynligvis det beste eksempelet i hele verden på en stat som har blitt til nettopp i kampen for morsmålet. Landet het Øst-Pakistan fram til 1971, og helt siden 1952, fem år etter frigjøringen fra britene, hadde Vest-Pakistan prøvd å innføre urdu som obligatorisk undervisningsspråk i Øst-Pakistan (Bangladesh), et språk ingen hadde eller har et forhold til. Kampen for å bevare bengali som morsmål var selve brekkstangen i frigjøringskampen som førte fram til at Bangladesh ble en selvstendig stat.
Martin Luther kjempet for forståelse og frigjøring gjennom morsmålet. Det gir god gjenklang og mye å snakke om i Bangladesh.